Han ble født i det herrens år 1989, og er vokst opp en step-putt fra kurven på hull 17. I årenes løp har han gått gradene fra hærverkmaker til å bli en engasjert og dyktig discgolfer som bidrar stort i miljøet. I 2019 deltok han på 19 Stormcuprunder. Etter en så-som-så vårsesong kom hans beste runde midt i sommerferien da han klinket til med en 47-runde (-8). Resten av høsten leverte han bra spill, og endte på 10. plass sammenlagt, 6 poeng foran lillebror Olav. Han disputerer 05. mars og blir med det den andre Stormkasteren med navn Håvard som gjør det bare på noen uker. Slå den! Dagens 11 kjappe er med Håvard Øritsland Eggestøl. 

Navn: Håvard Øritsland Eggestøl

Alder: 30 år

Fødested: Oslo

Hobby utenom discgolf: Ølbrygging, fisking og generell hygge

Yrke/studier: FOUI konsulent, PhD. - i Marana AS

1. Hvordan har vinteren vært discgolfmessig? 

Vinteren har vært lang, mørk og våt. Det har blitt lite frisbeeverksemd som følge av en heftig avsluttning på doktorgraden min. Gleder meg til lysere tider både frisbee-messig og akademisk. Til tross for minimal kasting så har puttingen min, av en eller annen merkelig grunn, blitt mye bedre. Det har blitt kjekt å putte i løpet av vinteren!

2. Når og hvorfor begynte du med discgolf?

Jeg begynte med frisbeegolf sammen med Mr. Haugen og lillebror Eggestøl en gang i løpet av oppveksten, tror det var i 2005? Men om en teller med første gang vi gjorde hærverk på frisbeebanen så er det vel kanskje 2004. Deretter fortsatte vi med å stjele frisbeer som spillere hadde mistet under rundene sine, og etter hvert prøve vi å gjøre slik som de merkelige mennene gjorde og kastet frisbeene oppi kurven. Og etter en stund så spilte vi plutselig frisbeegolf. Ganske kjapt så inkluderte Roar, Terje og Tor oss inn i klubbmiljøet, og vi spilte vårt første klubbmesterskap i 2005. Da spilte jeg med discraft sin XL (distanse driver), eneste frisbeen jeg hadde på den tiden. Under 2005 klubbmesterskapet ble det arrengert en puttekonkuranse og den vant jeg med XL’en fra 7 meter! For øvrig, det er min eneste frisbee-baserte seier utenom stormcup’er.

3. Hvis du skal gå runde i Lynghaugparken med kun én disc, hvilken og hvorfor?

Om jeg skal gå en runde i Lynghaugparken så hadde det vært med dx Aviar, om det ikke blåser for mye, da blir det en gold Compass. Med de to frisbeene så kan jeg gjøre alt som kreves på banene, med unntak av å pumpe 100+ meter, men det trenger du ikke (se vekk fra hull 6, 8, 11 og 17, som alle er hull en ikke har behov for birdie, kompetitivt sett). Lynghaugparken er en «birdie-or-die» bane, og da er presisjon mye viktigere enn distanse.

4. Favoritthull i Lynghaugparken og favoritthull ellers?

Favoritthullet i Lynghaugparken er hull 6. Det er et enkelt hull, men likevel så vanskelig. Det er på en måte litt som en deilig fransk saison (en type øl) - du heller det opp i glasset og ser umiddelbart et deilig lyst øl og tenker at dette passer ypperlig til solveggen etter to-tre runder i Lynghaugparken, enkelt og uten for mye krims-krams, men når du begynner å helle ned denne gylne drikk så kjenner du at her er det noen spennende undertoner som kiler hjernebarken så vell som dine smaksløker. Litt slik er hull 6, det virker som en enkel hyzer, men når du går det nærmere i sømmene så ser du en stram OB-linje, et fryktinngytende fengsel - i form av et skogholt, og ikke minst en humørsyk kurv som alltid gjør som det passer seg selv.

Favoritthullet utenom Lynghaugparken er Møkkis-hullet på Sula. Under Sula-Open 2018 så presterte jeg å bli en del av en hyggelig liten klubb på dette hullet. Under denne turneringen så ble det spilt tre runder, og som så mange andre hull på denne banen, så slaktet Møkkis-hullet mesteparten av konkurrentene som om de skulle vært burhøns hos Nortura. Men jeg presterte å spille hullet med et snitt på 2,33. To andre spillere klarte å tangere dette snittet, Gregg Barsby og Simon Lizotte. Jeg kommer alltid til å ta vare på det minnet hvor Eggestøl, Barsby og Lizotte er i samme klubb.

5. Ditt beste Stormcup-minne?

Mitt beste stormcup minne er fra «back in the days», en gang på sent 2000-tall da jeg kastet min første ace, eller hole-in-one som vi kalte det for da. Jeg hadde en Champion Starfire som jeg kastet på daværende hull 9 (tror jeg), ett hull som hadde utkast bak steinen ved kurven på hull 8, som gikk i en MEGA-hyze til kurv 6. Det var et helt sublimt kast, aldri har en så vakker hyze flydd gjennom luften på denne kloden. I følge Frøysa så sa jeg i etterkant «… eg har lyst til å bare skrike utover hele Dalen: EG HAR FÅTT EN HOLE-IN-ONE!!!»

6. Hovedmål for sesongen 2020?

Mine hovedmål for 2020 sesongen: 1. Få PDGA ratingen opp og over 910, 2. spille konkurranser utenfor Bergens-området og 3. Kose meg (nesten) gløgg i hjel.

7. Vind eller regn under runden?

Jeg bryr meg ikke så mye om været når jeg spiller egentlig, så lenge ikke det farevarsel involvert. Men om jeg må ta et standpunkt så foretrekker jeg en vindfull dag for en regnfull.

8. Favorittspiller I Norge og i utlandet?

Min favorittspiller i Norge er meg selv så klart, om ikke du elsker deg selv, hvem skal da? Neida, fra spøk til gjøk, Peter Lunde er han jeg heier mest på i Norge. Og internasjonalt så er jeg jo veldig begeistret for Eagle McMahon.

9. Hva er din beste del av spillet?

Min beste del av spillet, hm, det er vanskeligere enn hva mange skulle trodd. For et år eller to siden vil jeg sagt max D og svære hyzere, men jeg mener jeg har blitt skikkelig god på å kaste puttere kontrollert. Det er jo også mye viktigere kast, og det må jo også være en del av evalueringen og ikke bare hvilket kast er du flink til i forhold til andre, for da blir jo 360 eller tommel, eller kanskje 360 tommel? Uansett det blir jo useriøst, så svaret blir putter-kast. Det er i hvertfall den delen jeg er mest fornøyd med.

10. Hva er din største svakhet i spillet?

Min største svakhet i spillet er definitivt putting. I putteligaen har jeg en god dag om jeg setter mer enn 50%. Det sier vel alt en trenger om det. 

11. Favorittbane?

Min favorittbane, av dem jeg har spilt, må være Ale Discgolfcenter - hvit bane. Det er en fantastisk bane som kombinerer utrolig mange ulike deler av spillet i en setting som er fantastisk. Anlegget er primavare og hullene er bare fantastiske. Dit skal jeg tilbake!